hits

JEG MÅTTE RINGE GIFTTELEFONEN

  • 23.01.2018 kl. 11:29

Emilie vil ikke ligge på ryggen for tiden, hun er en "mark" på gulvet, i armene og ikke minst på stellebordet. Hun vil bare ligge på magen og rulle rundt omkring overalt, det er jo kjempe bra og vi er veldig stolt av henne for at hun er så flink med rullingen sin. Men på stellebordet er det ikke gøy, da er det vanskelig å skifte bleier, vanskelig å kle på og av henne og vanskelig å vaske henne, siden dette er en utfordring pleier hun å gå holde på en knall blå kremtube som hun liker å se og tygge på, slik at hun har noe å holde på med, da ligger hun litt mer i ro. 

En morgen for noen dager siden ligger den lille, skjønne "marken" på stellebordet, jeg skal ta på henne og hun vil bare snu seg rundt, så jeg gjorde som jeg pleier, jeg ga henne den knallblå kremtuben mens jeg kledde på henne, plutselig ser jeg at Emilie har munnen full av krem, korken på tuben har tydeligvis ikke vært helt ordentlig lukket og Emilie har da presset masse krem inn i munnen sin. Jeg ble kjempe redd og prøvde å åpne munnen hennes, men hun likte tydeligvis smaken av kremen og presset derfor leppene sine hardt og fornøyd sammen. 

 

Jeg tok opp telefonen og googler "gift telefonen" og finner med en gang nummeret og telefonen ringer bare et par ring før noen tar den. Jeg forklarer raskt hvilken krem det gjelder, hvor mye hun kan ha fått i seg og hvor gammel hun er! Heldigvis kunne de bekrefte at dette ikke var noe farlig, det eneste var at hun kunne bli litt kvalm om hun hadde fått i seg krem i store mengder, noe hun ikke hadde.




Huff! For en ekkel følelse, men så deilig å få bekreftet at ingen skade hadde skjedd. Alltid greit å være på den sikre siden, og jeg ringer heller en gang for mye, enn en gang for lite.


Ha en fin dag alle sammen!





- Ina <3




 

HALVMARATON GJENNOMFØRT

  • 22.01.2018 kl. 08:02

I går løp jeg mitt første halvmaraton etter fødselen. 7 måneder etter fødselen foregikk min første halv maraton treningen i den tøffe Bergen City Maraton løypen på delvis snø og is, ekstra utfordring!
 


Siden jeg har løpt veldig mye med vogn kjentes bena og kondisjonen veldig bra oppover de svingete, bratte bakkene i Fjellveien og jeg gjennomførte de 21 kilometerne på 1.40 minutter. Og for dere som følger med på bloggen min så har jeg som mål å bli den beste kvinnen i Bergen City Maraton i år, det vil si at jeg må forbedre tiden med 15 hele minutter! Kan det gå? Jeg er veldig positivt innstilt og har mange gode motivasjonsfaktorer for å klare det.

For en utrolig deilig følelse det var å ha fullført 21 kilometer, det var helt fantastisk å løpe i mål å føle mestring, selvsikkerhet og kjenne at kroppen min virkelig har jobbet!





Ha en strålende fin uke alle sammen! <3

 
 
Blogglisten
 
 
 
 
#halvmaraton #maraton #bergen #mamma #bcm #bergencitymaraton #trening #helse #livsstil #løpeglede #aktive #vinter #tur #blogg #foto #trening

JEG SKAL BLI BEST I BERGEN CITY MARATON!

  • 22.01.2018 kl. 07:59

Jeg har bestemt meg for å løpe halvmaraton i slutten av april. Lørdag 28. april klokken 10:00 går startskuddet på Bergen brygge og da skal jeg sammen med over 10.000 andre ut på en 2,1 mils lang løpetur. Det er 97 dager igjen og det vil si at jeg har 97 dager på meg til å komme i min livs beste form. I løpet av disse 97 dagene skal jeg legge opp til langkjøring hver søndag, to intervall økter, en rask 5 km økt og en styrketreningsøkt i uken for å komme meg dit.
 


Jeg er et konkurranse menneske og bare det at jeg skriver at jeg har meldt meg på halvmaraton gir meg et stort sug i magen. Jeg har et elsk/hat forhold til konkurranser, fordi at jeg vet at jeg er flink til å løpe, og jeg vet at andre vet at jeg er flink til å løpe, derfor gir dette meg et kjempe stort press på å løpe i mål med gode resultater. Jeg er veldig målrettet og når jeg først bestemmer meg for en ting så skal jeg gjennomføre med stil! Derfor har jeg satt meg et hårreisende høyt mål om å bli blant de tre raskeste kvinnene i min klasse 23-34år - sinnsykt! Dette er vanligvis noe jeg aldri ville delt med noen andre enn meg selv for å unngå det ekstra presset jeg føler jeg får når andre får høre om det store målet mitt og for å unngå følelsen av å feile så stort om jeg ikke skulle lykkes.. Men nå har jeg altså delt det med dere og det er jeg glad for, nå MÅ jeg følge treningsplanen min og nå MÅ jeg være disiplinert og nå MÅ jeg klare det!



Dette kommer til å bli helt utrolig spennende så følg med! Jeg kommer til å oppdatere dere underveis med noen av treningsøktene mine som jeg håper dere kan bli motivert av å lese, og kanskje til og med gjennomføre?



Er det flere av dere som har meldt dere på noen konkurranser i tiden fremover?






- Ina <3






#maraton #halvmaraton #bcm #bergencitymaraton #løp #jogge #mamma #best #blogg #helse #trening #trening #foto #vinter #fit #sprek #rask #bergen #motivasjon #utfordring #mål #målrettet

Blogglisten

HJEMMESPA OG DETOX

  • 21.01.2018 kl. 10:03

LITT LUKSUS I HVERDAGEN ER DET VIKTIG AT VI SMÅBARNSMØDRE UNNER OSS AV OG TIL, LILLE EMILIE VAR OGSÅ MED OG JEG TROR IKKE HUN KJENTE MAMMAEN SIN HELT IGJEN...

 

Etter denne rensende leiremasken er det viktig at huden også får masse fukt så mens jeg hadde fuktmaske og mens jeg lot den virke tok jeg en skikkelig detox av alle klærne mine i klesskapet - det er så godt å pakke vekk litt klær av og til!



Lille Emilie var også selvfølgelig med, hun syntes det var kjempe spennende!



Treningsøkten min i går ble et 5 kilometer rask løp før jeg tok kveldskosen - det føltes ekstra godt å da etterpå kose seg med masse lasagne etterfulgt av ost og kjeks!



Ha en fin søndag alle sammen!






- Ina <3




#spa #hjemmespa #mamma #baby #datter #søndag #helg #blogg #foto #helse #detox #klær 

Blogglisten

SUKKERFRI SJOKOLADEMOUSSE

  • 20.01.2018 kl. 09:54

Her kommer en liten deilig sjokolade "drøm" som dere bare må prøve, den er like god til hverdagskos som til helgekos:

SUKKERFRI SJOKOLADEMOUSSE:

Du trenger til 4 porsjoner eller 2 porsjoner til noen som er skikkelig søtsugen:

♥ 200 gram mager kesam.

♥ 30 gram bakekakao. 

♥ 70 gram sukrin gold. 

♥ 2 gelatinplater. 

♥ 3 eggehviter. 

♥ En god klype havsalt.

 ♥ 3-4 ss kokende vann. 

Minst 4 ruter hakket sukkerfri sjokolade.
 


Slik gjør du:

  1. Bland sammen kesam, bakekakao, sukrin og salt.
  2. Bløtlegg gelatinplatene i fem minutter.
  3. Mens gelatinen bløtlegges pisker du eggehvitene helt stive til skum.
  4. Klem vannet ut av gelatinplatene og smelt dem i det kokende vannet - pisk helt til gelatinen er løsnet opp og tilsett i kesam blandingen.
  5. Vend forsiktig inn eggehvitene slik at røren blir jevn og rør tilslutt inn sukkerfri hakket sjokolade.
  6. Hell sjokolademousse i porsjonsformer og sett kaldt i 4 timer før servering.
  7. Nytes med vaniljesaus og bringebær eller som den er ♥


    Jeg helte som dere ser veldig mye vaniljesaus på :) Er det helg så er det helg 


Ha en fin lørdag alle sammen<3






- Ina<3








#helg #sjokolade #lørdag #blogg #vinter #dessert #kos #sjokolademousse #oppskrift #mat #mamma

Blogglisten

MIN FØDSELSHISTORIE - DEL 2

  • 19.01.2018 kl. 08:06

Etter mange timer med smerter, vondter, pusting og pesing var jeg veldig klar for at jordmor endelig skulle sjekke åpningen min, og jeg prøvde å utsette denne sjekken så lenge som mulig for at jeg skulle bli positivt overrasket når de faktisk skulle sjekke, men igjen ble jeg skuffet, så mange timer med så mye smerter, så lite søvn og så utslitt, redd og lei, og åpningen var ikke på mer enn knappe 4 cm. Jeg husker at da mistet jeg humøret og jeg følte at motet gikk fra meg, jeg tenkte at den lille prinsessen aldri kom til å komme og jeg følte at "NÅ orker jeg ikke mer" . Heldigvis hadde jeg med meg verdens beste støttespiller, samboeren min som satt ved min side hele tiden, han som satt å strøk på meg, ga meg vann, kom med oppmuntrende ord, matet meg med frukt, skrøt av meg og ga meg all kjærlighet i verden. Det hjalp veldig, og jeg hadde aldri klart å komme meg igjennom dette på en så god måte hadde det ikke vært for han!

Her prøvde de å presse i meg litt mat slik at jeg skulle få opp energien.

Da kvelden kom og jeg hadde lagt i nesten 15 timer med kraftige rier og utslitt som jeg var og ingen søvn hele natten ble jordmødrene enig om at de skulle ta vannet mitt for å se om det kunne skape fortgang i prosessen. Jeg hadde hørt om dette tidligere og at det å ta vannet kom til å gjøre helt forferdelig vondt. Jeg fortalte jordmor bedene om å være forsiktig da hun presset inn fingrene sine under en kraftig rie og prøvde å røske opp hinnen på fostersekken, jeg hylte av smerte og til min store frykt klarte hun ikke til å bryte hinnen. Hun trakk ut fingrene og fant frem en slags heklenål som hun heller ville bruke, hun sa at det var viktig at jeg slappet helt av mens hun gjorde dette, men i "smertehelvete" jeg hadde var det å slappe av ikke noe lett, stakkars "D" jeg må ha klemt han så hardt i armen at det må ha gjort nesten like vondt for han som for meg. Denne gangen klarte hun å ta vannet og det satte også fart på sakene. Jordmoren sa at jeg kunne prøve å presse litt, jeg gjorde som hun sa og det kjentes nesten godt å få presse litt mot smertene å ikke bare ta i mot å puste seg gjennom dem.
Men smertene var helt forferdelig vonde fordi om og jeg ropte ut at noen måtte komme å hjelpe meg og jeg husker jeg syntes det var helt rart at jeg som var på et sykehus skulle ha sånne kraftige smerter og at ingen kunne hjelpe meg. Det gjorde så vondt at jeg måtte kaste opp. Som sagt så var jeg på avdeling Storken, avdelingen uten medisinsk smertelindring, så det kunne jeg ikke få, men de kunne gi meg akupunktur og det fikk jeg, men jeg følte ikke at det hadde noe for seg.


Jeg husker jeg var livredd for å bæsje på meg og jeg husker at jeg skrek ut at jeg følte at jeg måtte på do bak og at jordmoren måtte passe opp for det. Men jeg gjorde da altså ikke det for dem som lurte. Da de skulle sjekke åpningen min igjen, sa de plutselig til meg at de så hodet komme, og at babyen vår hadde helt mørkt hår. Da fikk jeg tilbake energien får nå visste jeg at det ikke var lenge igjen. Jeg brølte av smerte og følte meg som en brølende gorilla, jeg presset når jordmor sa jeg skulle presse og pustet som en hund når hun sa jeg skulle puste som en hund, jeg presset og pusten og presset og pustet og så, endelig var hun ute, etter 20 intense timer med en kamp som handlet om å få ut min største kjærlighet så var hun endelig der, vår lille skjønne prinsesse var ute, hun ble lagt på brystet mitt, hjertene vårt smeltet helt og vi var stup forelsket både i henne og i hverandre. Hun var 3955 gram og 50 cm lang og helt perfekt!


Mens lille Emilie lå på brystet mitt, så ble jeg sydd nedentil. Ja - jeg hadde revnet, ikke mye, men likevel nok til å få fem "pyntesting" som jordmoren kalte dem. Det gjorde ikke noe særlig vondt og jeg fikk lokalbedøvelse, men det var ubehagelig og hele kroppen min skalv av adrenalin.

Etter en stund kom jordmor inn med mat til oss og det har aldri smakt så godt med brødskiver med ost og skinke før! Etter dette ble vi tildelt et familierom hvor vi alle tre var i to dager, mens jeg og lille Emilie var der i tre dager.


HER kan dere lese om del 1 av min fødselshistorie:)



Ha en strålende fin siste arbeidsdag før helg alle sammen! <3





- Ina <3









#fødsel #kjærlighet #fødselshistorie #fredag #blogg #mamma #baby #datter #hverdag #bilder #foto

Blogglisten

MIN FØDSELSHISTORIE - DEL 1

  • 18.01.2018 kl. 10:28

Da jeg var gravid ønsket jeg å forberede meg mest mulig på fødselen og hva jeg kunne forvente, men det var ikke så veldig mange plasser jeg kunne lese om selve fødselen, jeg var på fødselsforberedende kurs og leste meg opp i alle salgs bøker og på nettet, men det var noe som manglet, jeg fikk ikke vite det jeg ønsket å vite her. Det var ikke før jeg kom over en blogg hvor en mamma hadde delt hennes fødselshistorie at jeg fikk et ordentlig inntrykk av hva jeg faktisk kunne forvente meg, derfor ønsker jeg å dele min historie med dere, håper det kommer til nytte.

Fødselssmerter, det vondeste man noen gang kommer til å oppleve i livet? "Gru deg til fødselen, det er en helt grusom smerte som ikke kan sammenlignes med noen smerte i hele verden" var ord jeg fikk høre da jeg gikk gravid, jeg var veldig nysgjerrig og ville vite alt om fødselsforløpet og hva jeg kunne forvente meg. Tross alt jeg fikk høre, lese og se(på fødeavdelingen på tv Norge) så tenkte jeg at jeg som har løpt maraton flere ganger sikkert kommer til å takle fødselen helt fint og at disse fødselssmertene sikkert var oppskrytt... Men lite visste da jeg før dette startet...



Klokken fire den 19.06.17, fire dager etter termindato, noe som føltes som fire uker, var jeg og samboeren min på venteværelset på Kvinneklinikken fordi jeg de siste dagene var blitt våt i trusen om natten og også litt om dagen, jeg var litt engstelig for om dette kunne være fostervann, derfor reiste vi innover for å ta en raskt sjekk av dette. Jeg skrev "rask sjekk" gjorde jeg ikke? hehe, vi ventet på venterommet i seks timer før vi endelig kom til og etter at legen hadde tatt noen prøver "oppi der", bekreftet hun at dette ikke var fostervann og at jeg bare kunne reise hjem igjen.. Det var sikkert urinlekkasje eller noe annet tenkte jeg, men jeg spurte dem selvfølgelig ikke om det, siden samboeren min var i nærheten og teit som jeg var(er) så ville jeg ikke at han skulle vite om jeg hadde tisset på meg eller ikke.. 

Vi kom hjem sent på kvelden og selvom vi begge var trøtte hadde vi bestemt oss på forhånd at uansett hvor sent vi var hjemme skulle vi lage lasagne, og det gjorde vi også. Vi spise lasagne og så under en halv film og gikk å la oss. Og idet vi la hodet på puten startet riene... Jeg vekket ikke samboeren min med det samme jeg fikk dem, fordi jeg visste at hele fødselen kom til å ta lang tid og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å vente lengst mulig hjemme før vi skulle reise inn på sykehuset. Da jeg hadde lagt å vridd meg i smerter i nesten to timer våknet samboeren min av lydene jeg laget og flink som han var begynte han allerede å ta tiden på riene. De var kjempe kraftige og de kom som voldsomme bølger veldig ofte. Jeg husker at han spurte meg hvor vondt det gjorde på en skala fra 1 - 10 og at jeg svarte med at jeg ikke ante hvor store smertene kom til å bli, men etter hva jeg hadde å sammenligne smerten med i dag så scorte disse smertene en 9 ´er... Jeg skulle bare visst hva jeg hadde i vente...

Sånn som dette måtte jeg ligge da vi var hjemme, da følte jeg at det dempet smertene litt.


Etter tre timer med smerte reise vi innover til sykehuset. Jeg hadde store smerter og riene var tette og jeg var glad for at vi hadde ventet så lenge hjemme og var veldig klar for at jordmor skulle møte meg med å si at åpningen var godt på vei og at gullungen snart ville være ute. Jeg ble veldig skuffet for da jeg la meg ned å ble sjekket nedentil sa de at jeg bare hadde 1 cm åpning, men siden jeg hadde så sterke smerter så tilbydde de oss et rom på sykehuset, men jeg og samboeren min bestemte oss for heller å reise hjem igjen.

Da vi kom hjem ble smertene enda mer intens og jeg hadde hørt at å prøve å dusje ville hjelpe mot smertene, men istedenfor å komme meg i dusjen, vekslet jeg mellom å spyle varmt vann på magen og å ligge på badegulvet og vrenge meg i smerte. Da klokken nærmet seg 08 neste morgen reiste vi innover på sykehuset igjen og nok en gang ble jeg skuffet, jeg hadde enda ikke fått noe særlig åpning, men denne gangen takket vi ja til et rom. Vi ble tildelt et rom på avdeling Storken, avdelingen på Kvinneklinikken som tilbyr helt naturlig fødsel, uten noen form for smertelindring. Det var i utgangspunktet det jeg hadde bestemt meg for - å føde uten smertelindring, og da jeg kom på Storken, hadde jeg heller ikke noe annet valg..



Dette er på mottakelsesrommet.

Vi prøvde hele tiden å holde humøret vårt oppe og spøkte med at vi nå hadde kommet på vårt eget "føde spa", for på rommet vi fikk hadde de badekar på et fint og flislagt bad som så veldig delikat ut. Jeg startet med å bade, og her lå jeg vel i rundt to timer, da dette visstnok skulle lindre smertene, og her er jeg mellom riene, jeg vet det ser ut som jeg ikke hadde vondt, men som sagt, det er viktig å holde oppe humøret og humøret var stort sett bra hele tiden fordi vi gledet oss til å endelig få
 møte den lille prinsessen vår.

Bevegelse under fødselen hadde jeg lest og hørt at var noe av det som skulle skape fortgang i fødselen fordi at det er med på å "dytte" barnet lengre ned, så her går jeg med "prekestolen" og prøver å få det til å skje noe - 9,5 time etter de intense riene startet.

 

 

Jeg skal dele resten med dere litt senere i et annet innlegg, hvis ikke blir innlegget ALTFOR langt, så følg med på bloggen så kommer resten av historien snart:)



Ha en fin dag dere! <3






- Ina <3








#fødsel #fødselshistorie #mamma #baby #blogg #sykehus








h

Svanesjøen - balletten over alle balletter.

  • 17.01.2018 kl. 14:46

Balletten Svanesjøen var en fin og kulturell opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg klarte å følge med selv om jeg så på telefonen hvert femte minutt etter meldinger og anrop fra pappa og Emilie som var hjemme, men alt gikk strålende!

 Her er jeg sammen med mamma og hennes venninne Merete, og for de som lurer så drakk jeg ikke alkohol, jeg lånte glasset med prosecco, for å få bildet til å se gøyere ut. 

 Det var helt smekkfull sal og en nydelig forestilling, pluss at jeg følte meg veldig voksen og kulturell.

 

Konklusjonen min etter å ha vært borte fra Emilie i tre timer er at det går helt fint og at det sikkert bare er sunt både for mor og barn å være vekke fra hverandre et par timer av og til!


Ha en strålende fin lille lørdag videre alle sammen!






- Ina <3 






#ballett #kultur #samfunn #mor #mamma #baby #blogg #hverdag #svanesjøen

TIDEN SOM SMÅBARNSFORELDRE FØRER SOM OFTEST TIL SAMLIVSBRUDD

  • 17.01.2018 kl. 08:16

Hormoner, det lille familiemedlemmet som står 100% i fokus, våkenetter, ammetrøbbel, trøtt og irritert, gulping, bæsjebleier,  vi glemmer hverandre, ikke rart det er stor sjanse for at foreldrene går fra hverandre iløpet av barnets første fem leveår. Derfor er det utrolig viktig at vi tar vare på hverandre i denne perioden.
 

Den første daten med min kjære har jeg sett frem til nesten helt siden da jeg ble gravid. Den første daten skulle være helt perfekt, da skulle vi sprette champagnen, gå ut å spise på en fin restaurant, gjerne en tre retters middag og dele en flaske vin eller to, for å så gå på byn og danse og være helt crazy, gjerne sove på hotell og bare være oss 2 i en boble <3 
Forventningene er mange og det kan være lett for å få seg en "bombe" i fleisen når man skjønner at dette ikke er virkeligheten. For det første så kan ikke mor drikke alkohol på grunn av ammingen, for det andre er babyen avhengig av mor og for det tredje mor har sikkert 10 ganger mer separasjonsangst fra babyen enn det babyen har fra mor.

Date night hjemme.


HELDIGVIS går det an å gjøre andre ting på dater enn å ha en hel kveld bare oss to! Vår første date var i boblebadet hjemme med storesøster som barnevakt nede i stuen, daten varte i litt over 30 minutter og det var helt fantastisk. Vi tok oss et glass med champagne, snakket om blant annet hverandre, hvordan livet vårt har blitt etter at vi har blitt foreldre på "fulltid", litt om fremtidens utfordringer og hørte på musikk.

 


Det er utrolig viktig at vi tar vare på hverandre og ikke glemmer hverandre og hvordan det er å være kjærester i denne småbarnsperioden, og jeg tror det er veldig lett spesielt for en mor å bare være mamma og glemme hvordan det er å være kjærester. Meg og samboeren min har snakket mye om dette og kommet fram til at vi må prioritere mer tid med hverandre fremover og finne ut måter hvor vi bare kan være oss to, derfor laget vi en liste over date night idéer med barn og en liste med date night idéer uten barn (siden jeg har separasjonsangst fra Emilie blir dette da en liste hvor vi ikke er lengre vekke fra henne enn et par timer om gangen)


Date night med barn:

♥ Filmkveld med masse smågodt og popcorn.

♥ Gå tur sammen

♥ Bade i badekaret

♥ Spise lunsj sammen

♥ Lage mat 

♥ Male på lerret

♥ Lage spa hjemme

♥Massere hverandre

 

Date night uten barn:

 

♥ Gå på kino

♥ Spise en lunsj å dele en flaske vin

♥ Gå på fjelltur




Hva gjør dere for å ta vare på hverandre?


Ha en fin dag alle sammen!





-Ina♥ 







Bilder fra pexels.

#date #mamma #pappa #kjærester #datenight #baby #hverdag #blogg #hverandre

Blogglisten

UNORMALT STOR SEPARASJONSANGST??

  • 16.01.2018 kl. 16:36

I dag 16.01.2018 er første dagen siden Emilie ble født at jeg skal være borte fra henne mer enn en liten stund. Jeg har helt siden hun ble født vært svært knyttet til henne og tatt henne med meg overalt uansett hvor jeg skal, til og med om kvelden når vi alle sammen er hjemme og jeg feks bare skal på butikken å handle melk så tar jeg henne med meg. 


For noen dager siden kom mamma til meg og fortalte at hun hadde en ekstra billett til den russiske balletten "Svanesjøen", hun fortalte at dette kom til å bli en fantastisk opplevelse som hun ville dele med meg. Den skulle begynne klokken 1930 og vare i to og en halv time inkludert en 20 minutters pause. De aller fleste ville blitt overlykkelige og glad for å få en gratis billett og ikke minst få en kveld "fri" fra barnet sitt å kunne overlate det i noen timer hos pappaen sin istedenfor, men jeg? Jeg ble jo så klart glad, men mine følelser rundt dette skrek at nei, dette kunne jeg ikke gjøre. Jeg kjenner klumpen i halsen og magen som forteller meg at jeg ikke kan gå, jeg kan ikke forlate den lille klumpen min SÅ lenge, jeg har jo akkurat lest om hvor avhengig babyen er av mammaen sin og hvor mye hun trenger mammaen sin.
 



Disse følelsene jeg har rundt dette og det å åpne seg selv på denne måten syns jeg ikke er så lett, fordi at etter snart syv måneder er det virkelig på tide å slippe taket LITT på barnet sitt og overlate LITT av ansvaret til pappaen, men for å være helt ærlig så syns jeg at det er veldig vanskelig. Jeg føler at det er jeg som vet best hvordan Emilie vil ha det, hva hun vil når hun griner, det er jeg som vet hvordan kvelds rutinene skal gjøres og det er jeg som har kontrollen på måltidene hennes osv. Ikke misforstå meg her fordi det er veldig lett å la følelsene ta helt overhånd og la dem bli til virkelighet, for jeg VET at pappaen til Emilie er verdens beste pappa og at han sikkert vet like mye hva Emilie vil når hun griner og hvordan kveldsrutinene og grøtmåltidet fungerer som hva jeg gjør, men det er ikke lett å slippe den kontrollen som jeg FØLER at jeg bare MÅ ha for at Emilie og ikke minst jeg må ha for å ha det bra...



Tross disse følelsene i kroppen og klumpen i halsen som prøver å presse frem tårer bare ved tanken på å forlate lille Emilie, sier jeg ja til å gå på balletten og for å være helt ærlig så håpet jeg også på at mamma kom til å avlyse og at hun heller kom til å ta med seg en annen date på denne romantiske opplevelsen, men nå er altså kvelden kommet og om under tre timer skal jeg dra hjemmefra for første gang uten Emilie... Planen min er å ha lyd på telefonen i tilfelle det skjer noe hjemme som pappaen ikke klarer å kontrollere, jeg har gitt beskjed om at han må sende meg masse bilder underveis og jeg har fortalt han minst 10 ganger hvordan man koker vann til grøt og eventuelt morsmelkerstatning om det skulle være nødvendig. 



Er det flere som har det like ekstremt som meg?






- Ina<3







#blogg #mamma #tanker #følelser #baby #ballett #foto #angst #hverdag #vinter 

Blogglisten

TIL ETTERTANKE...

  • 16.01.2018 kl. 10:49

For hvert minutt som går blir vi 60 sekunder eldre, barna våre blir ett minutt eldre og akkurat dette minuttet her og nå får du aldri igjen. Jeg husker da jeg var liten og klaget til "de voksne" over at tiden gikk for sakte, og de svarte at jo eldre man blir jo fortere går tiden, tull tenkte jeg da. Men nå med mine 25 år i ryggsekken så merker jeg at tiden faktisk går raskere, julen som var over kommer plutselig igjen, minuttene, dagene, månedene og årene fyker av gårde uten at vi vet hvor de ble av og hvordan vi brukte tiden. 

Om 4 dager er lille Emilie plutselig blitt 7 måneder og samtidig som jeg føler at jeg alltid har hatt henne, så føles det også ut som om hun ble født i går. Tiden flyr av gårde, fra å være et lite spedbarn uten noe særlig med meninger, har hun blitt et menneske med sterke meninger, temperament og livsglede! Jeg har den siste tiden tenkt veldig mye på dette, jeg begynner snart i jobb, snart begynner Emilie i barnehage og minuttene mine sammen med henne blir færre, for meg er det viktig å kose meg så mye som mulig med henne akkurat nå, ikke glede meg til hun begynner å krype og gå, men nyte hvert minutt sammen med henne og glede meg over hennes gleder og bli ordentlig godt kjent med henne før tiden løper fra meg og hun plutselig er blitt stor.
 


Vi voksne går igjennom livet vårt med veldig mye stress, uro og bekymringer, hvorfor bruker vi tiden vår på dette? Har vi for høye forventinger til oss selv, eller har vi gått over til å heller gjøre det vi tror andre forventer av oss? Denne fellen har jeg gått i mange ganger, jeg er livredd for å skuffe andre og gjør veldig ofte det jeg tror andre forventer av meg, dette gjelder på veldig mange områder i livet mitt.
Er det riktig at andre skal sette forventninger på den du skal være? Nei, lær deg å si nei, lag deg selv mål og planlegg hvordan du vil ha livet ditt, på den måten vil du få mer ut av tiden din. Prioriter riktig, vær takknemlig, lær deg selv å elske deg selv, finn gleden i hverdags øyeblikk og ikke minst vær deg selv og vær bevisst.

Det er du som velger hva du vil bruke minuttene dine på, enten du velger å stresse, være sint, lei deg eller glad. Tenk på dette! Velg dine kamper og velg hva du ønsker å bruke energi på, selvom det til tider kan være vanskelig å velge sine kamper siden vi veldig ofte blir styrt av følelsene våre, så kan vi "lure" hjernen vår til akkurat hva vi vil.  Og viktigst av alt, vær god mot deg selv og de rundt deg og du vil få masse igjen!

 

 

Ha en strålende fin dag alle sammen<3





- Ina <3








#mamma #tanker #baby #bevisst #livet #leve #blogg #hverdag #foto 

HELGEAKTIVITET DEL 3 - EN VOKSEN AKTIVITET

  • 15.01.2018 kl. 07:23

Det er lørdags kveld og du har vært en super flink mamma hele dagen og kost deg masse med barna dine, vært med på barnesang og barneleker og nå hører du sofaen, film og smågodtet som roper på deg etter en lang dag... Planen er å ha nok en lørdagskveld hvor du gjør ingenting... DEILIG! Det er lett for at når man er små barnsmor og småbarns foreldere at man legger opp til å gjøre ingen verdens ting når fredag og lørdags kvelden kommer og at man nesten lenker seg fast til sofaen. Men plutselig ut av det blå ringer telefonen og du blir invitert på middag hos svigers, hva gjør du da?

 

På lørdag ble vi oppringt av sivgers hvor vi ble invitert på middag, det er lenge siden barna våre og vi har sett dem, derfor gjorde vi helomvending på de store planen våre som var å ligge på sofaen og spise godteri å se på film og takket fint "ja". Hodet mitt som var innstilt på å være sofagris hele kvelden gjorde også en helt uventet og overraskende endring, jeg tror det kanskje har noe med at jeg har vært så flink å løpe denne uken og "latt bilen stå" for plutselig sa jeg til resten av familien: "jeg tror jeg løper bort jeg". Deres første reaksjonen var å se rart på meg å si at det var altfor langt og alt for sent, men de skulle selvfølgelig ikke hindre meg i det sa de. 
 

Athlete running at sunset on beach


Samboeren satt begge barna i bilen og jeg skiftet klær superraskt og helte i meg et stort glass med appelsinjuice for å få litt løpe energi til den lange og kalde løpeturen jeg plutselig hadde bestemt meg for å ta... Det var kaldt og glatt ute og jeg kjente at bena fort stivnet, men jeg ga gass og la i vei.
Jeg tror ikke helt jeg hadde tenkt over hvor langt det faktisk var, jeg var sliten, kald og jeg angret på valget mitt og følte at jeg løp sakte, men da jeg så på pulsklokken min at etter 1 mil tross alt mye stigning hadde klart å unnagjøre den på bare 45 minutter, ble jeg positivt overrasket og glad, og bena kjentes plutselig flere kilo lettere, rart hva bare tankegang kan utgjøre..

Jeg glemte å ta bilder under turen, så viser dere heller et bilde fra da jeg debuterte i helmaraton på SNØ, jeg er nummer 1921 for de som lurte og tok første plass av alle damene.


Da jeg endelig kom frem etter 18, 3 kilometer stod alle sammen utenfor å heiet på meg, jeg var sliten og glad og kjente "glad tårene" presse frem!


Jeg fikk tatt meg en varm og god dusj og etterpå ble jeg servert tre retters middag, det smakte nydelig! Jeg var kjempe fornøyd og stolt over kroppen min som bar meg den lange veien på bare 1 time og 24 minutter.

Er det andre som har brukt lørdagskvelden sin på noe annet enn sofasitting og godteri spising?



Håper dere får en strålende fin uke alle sammen!





- Ina <3





 

 

 

 

 

 

 

#vinterløp #sprek #helg #aktiv #jente #mamma #løpe #nedivekt #helse #fit #vinter #foto #trening #blogg #kveld #glad #fletter #braids #maraton #snø 

Blogglisten

HELGEAKTIVITET DEL 2

  • 14.01.2018 kl. 11:10

Når vi først har begge barna hjemme hos oss og i tillegg er barnevakt for Onkel Lars, liker vi å finne på noe kjekt sammen med dem i helgene, det blir jo ofte lite aktiviteter sammen med dem i ukedagene, da blir de ofte hentet sent på SFO, så hjem å gjøre lekser, spise middag og så legge seg. Derfor ønsker vi at barna virkelig skal få kose seg når helgen kommer, så vi tok dem med på Leos Lekeland, "himmelen" for alle barn, ikke fult så kjekt for de voksne! Barna løper rundt og hyler av glede, mens de voksne sitter med propper i ørene på café området og håper at barna snart skal slite seg ut og ville hjem...

 

Det er første gang Emilie er på Leos Lekeland, hun litt skeptisk til alle disse ballene så hun var super alvorlig hele tiden og super konsentrert, men jeg tror hun koste seg.

 

Rutsjebanen må vi også prøve for første gang.

 

 

Jeg fikk tatt bare ett bilde av de "store" barna og det var da de tok en matbit på den ulovlige delen av Leos lekeland, hvor det egentlig ikke er lov å spise, ellers løp de bare rundt og hadde det gøy hele tiden.

 

Vi koste oss alle sammen og det var til og med kjekt for "ho mor", vi har hatt en kjempe fin helg alle sammen og det håper jeg dere også har hatt!

Ina <3 





#helg #aktivitet #lekeland #barn #baby #mamma #lek #glede #foto #gøy #Leoslekeland

Blogglisten

EN LITT SPESIELL HELGEAKTIVITET

  • 13.01.2018 kl. 16:18

Når helgen endelig kommer er foreldrene slitne etter en lang arbeidsuke, barna er overlykkelig for at det er helg og full i energi og vil at det skal skje noe.. I går kveld hentet vi Danielle "daddaen" til Emilie på flyplassen, hun hadde vært 1 uke i syden og var endelig kommet hjem. Det ble stor gjensynsglede og da må vi nesten finne på noe gøy, men hva?

I dag var vi veldig oppfinnsom, vi bestemte oss for å besøke strutse farmen i Fyllingsdalen. Her er det mulig å få hilse på strutser, kaniner, sauer, kyr og geiter. Dette ble en kjempe gøy opplevelse for alle sammen, både små og store!

Hjelp! Er de ikke skumle og svære?

Vi fikk hilse på kalvene også, og den ene var veldig nysgjerrig på Emilie.

Onkelen til Emilie og Danielle var også med, her koser vi med kaninungene.

 

Ha en fortsatt strålende fin dag og riktig god helg til alle sammen!

- Ina <3




#ute #foto #helg #aktivitet #gård #barn #baby #dyr #natur #vinter #mamma #struts #glede #blogg 

Blogglisten

NED I VEKT, UTEN Å SVETTE!

  • 12.01.2018 kl. 15:56

Nytt år og treningssentrene er stappfulle av mennesker som ønsker å gå ned i vekt og har som mål å gjøre 2018 til et treningsår! Treningen starter bra, men de fleste dabber av allerede etter et par uker og de ender gjerne opp med å bare trene kanskje 1 - 2 ganger i uken. Å trene 1 - 2 ganger i uken er dessverre ikke nok for å få noen nevneverdige resultater, etter trening så går du også gjerne rett hjem til den elskede sofaen din og ligger der resten av kvelden og koser deg med belønningen din for vel gjennomført treningsøkt som gjerne er chips, sjokolade eller noen annen snacks, og det er også her feilen ligger, det er ikke de dagene du er flink til å gå på trening som utgjør de beste resultatene, det er hvor aktiv du er ellers i hverdagen som er den avgjørende faktoren på om du vil lykkes med vektreduksjon og også holde den over tid.

Litt aktivitet hver dag er bra nok til å gå varig ned i vekt. Litt aktivitet som en daglig gåtur utgjør mye, du kan velge å bruke trappene istedenfor heisen, du kan vaske huset, bære på babyen din, du kan gå av bussen et stopp tidligere, du kan klippe plenen, måke snø, og som jeg gjorde her om dagen, glemme å ta med vognen på kjøpesenteret å bære på barnet ditt i tillegg til eventuelle handleposer - super god styrketrening, du kan gå en tur med en venninne istedenfor å gå på café som jeg har skrevet om her. En 30 minutters gåtur om dagen utgjør at du forbrenner ca 150kcal ekstra om dagen, det er 1050kcal i uken som da er 4500kcal i måneden. For å gå ned ett kilo må du forbrenne 7000kcal. 

Når du får inn daglig aktivitet i hverdagen er dette med på å frigjøre gode hormoner som gjør deg glad, du stresser mindre, sover bedre, noe som igjen fører til at du har mindre søtsug fordi at kroppen trenger da mer mat/energi for å holde seg våken og aktiv. Som da tar oss inn på en annen faktor som også utgjør en stor rolle på varig vektreduksjon, nemlig kostholdet. Her kan du gjøre enkle grep som å bytte ut juice og brus med vann, bytte ut den kaloririke kaffedrikken med en god te, bytte ut fint brød og pasta med grove kornprodukter og fullkornspasta eller grønnsakspasta, bytte ut halvfabrikat og ferdigmat mat med å lage god og sunn mat fra bunnen av med mye grønnsaker, sunt fett (som for eksempel nøtter og avokado) og proteiner. Proteiner er kroppens byggestener til muskler, og muskler forbrenner fett, så ønsker du resultat enda raskere, legg gjerne inn en styrkeøkt eller to i uken også.

Dagens hverdagsaktivitet for meg var å gå til butikken med panteflaskene - trening og miljøvennlig!

Håper dette kan være til nytte for dere!


GOD HELG ALLE SAMMEN!

 



- Ina<3






 

#vektreduksjon #trening #kosthold #slanking #helse #mamma #pante #miljøvennlig #samfunn #fredag #hverdag #foto #proteiner #fett #energi #aktiv #glad #positiv #blogg

Blogglisten
inahadland

Ina Marie Hadland heter jeg, og med mine 25 år begynner vel også jeg snart å bli voksen. Har to fantastiske jenter, en stedatter på 9 år og en liten jente født i juni i år. Jeg er samboer med bedriftseier og businesspartner som jeg velger å kalle for "D", og vi har vært sammen siden vinteren 2012. Jeg har deltatt på ulike konkurranser innenfor halv og helmaraton, men etter fødsel har det ikke vært så lett å finne motivasjon og ikke minst tid til å få tilbake treningsgleden så formen er ikke helt som jeg ønsker. Jeg har derfor opprettet denne bloggen til meg selv først og fremst for å bruke denne som en slags treningsdagbok og «pressmiddel» og motivasjon til meg selv. 2018 er snart rundt hjørnet, og jeg har store planer om å utfordre meg selv på mange plan. Mer konkurranser, utdanne meg innenfor Business/selvutvikling og trening/kosthold, inspirere andre og være den beste utgaven av meg selv! - Ina

Norske blogger Blogglisten

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no